Hva er IFRS?
IFRS står for International Financial Reporting Standards og er et internasjonalt rammeverk for utarbeidelse av regnskap. Formålet med IFRS er å standardisere regnskapspraksis på tvers av landegrenser, slik at finansielle rapporter blir konsistente, sammenlignbare og transparente. Dette rammeverket bidrar til å redusere forvirring og misforståelser som kan oppstå når selskaper fra forskjellige land følger ulike regnskapsregler.
Hvem må følge IFRS?
IFRS er hovedsakelig pålagt for store foretak, spesielt de som er børsnoterte. Dette inkluderer:
- Børsnoterte foretak: Selskaper som er notert på børsen, må utarbeide sitt konsernregnskap etter IFRS.
- Foretak med notert gjeld: Selskaper som ikke er børsnotert, men som har notert gjeldspapirer på børsen, må også følge IFRS.
Det betyr at det er en relativt liten andel av norske bedrifter som er pålagt å følge IFRS. For mindre foretak og de som ikke er børsnoterte, er det vanligvis tilstrekkelig å følge nasjonale regnskapsregler.
Hvorfor er IFRS viktig?
IFRS bidrar til å sikre at regnskapet er forståelig og sammenlignbart på tvers av landegrenser. Dette gir flere fordeler:
- Økt transparens: IFRS gir en klarere innsikt i selskapenes økonomiske situasjon, noe som er viktig for investorer, kreditorer og andre interessenter.
- Forenklet samarbeid: Standardiserte regnskapsregler legger til rette for bedre samarbeid og samhandling mellom selskaper og investorer fra forskjellige land.
- Troverdighet: Ved å følge en internasjonal standard, øker selskapenes troverdighet og tillit hos globale interessenter.
Forskjeller mellom IFRS og regnskapsloven
En av de største forskjellene mellom IFRS og nasjonale regnskapslover, som den norske regnskapsloven, er tilnærmingen til balanse og resultatregnskap. IFRS er balanseorientert og fokuserer på å registrere eiendeler og gjeld i balansen. Kun poster som oppfyller kriteriene for eiendeler og gjeld skal bokføres der, mens andre poster føres i resultatregnskapet. Den norske regnskapsloven, derimot, er mer resultatorientert og legger større vekt på hvordan inntekter og kostnader påvirker det årlige resultatet. Når det oppstår en juridisk konflikt mellom IFRS og nasjonale regnskapslover, er det vanligvis IFRS som har forrang. Dette sikrer at konsernregnskapet er konsistent og forståelig uavhengig av geografisk beliggenhet.