Avskrivninger

Avskrivninger er en regnskapsmessig metode som brukes til å fordele kostnaden for en langsiktig eiendel over dens levetid. Når en bedrift kjøper en eiendel som forventes brukt i flere perioder, for eksempel bygninger, maskiner eller kjøretøy, kan ikke hele kostnaden tas som en kostnad i det året eiendelen kjøpes. I stedet fordeles kostnaden over flere år gjennom avskrivninger.

Et eksempel

Si at du kjøper en datamaskin til en kostnad av 40 000 kroner, og velger å avskrive den over fem år. Dette betyr at utgiften på 40 000 kroner fordeles jevnt over disse fem årene. Hvert år vil kjøpet redusere overskuddet med 8 000 kroner. Totalt sett får du den samme fradragsfordelen, men fordelt jevnt over fem år i stedet for å påvirke overskuddet kun i ett år.

Typer avskrivninger

Det finnes hovedsakelig to måter å avskrive på: lineær avskrivning og saldoavskrivning.

Lineær avskrivning

Lineær avskrivning er en metode for å fordele verdiforringelsen av en eiendel jevnt over levetiden. Metoden forutsetter at verdiforringelsen skjer med en konstant rate hvert år.

For å beregne lineær avskrivning trenger du informasjon om anskaffelseskostnad, forventet levetid og en estimert gjenværende verdi ved slutten av levetiden. Vanligvis trekker man den estimerte gjenværende verdien fra anskaffelseskostnaden for å finne totalavskrivningen som skal fordeles over levetiden.

Totalavskrivningen deles deretter likt på antall år i levetiden. Avskrivningsbeløpet per år er dermed konstant, og trekkes fra eiendelens verdi hvert år. Slik reduseres verdien gradvis, og ved slutten av levetiden vil eiendelens bokførte verdi være lik den estimerte gjenværende verdien.

Lineær avskrivning er en enkel og vanlig metode i regnskapsmessig rapportering for å reflektere eiendelens verdiforringelse over tid. Den gir en jevn og forutsigbar avskrivningsplan, som gjør det enklere å planlegge for kostnader og erstatningsinvesteringer.

Saldoavskrivning

Saldoavskrivning er en metode for å beregne avskrivninger på en eiendel basert på en prosentandel av den gjenværende, bokførte verdien. I motsetning til lineær avskrivning, der avskrivningsbeløpet er konstant over levetiden, justeres avskrivningsbeløpet i saldoavskrivning etter eiendelens gjenværende verdi.

Ved saldoavskrivning beregnes avskrivningen for hvert regnskapsår ved å multiplisere eiendelens gjenværende verdi med en fast prosentandel, kalt avskrivningssatsen. Den gjenværende verdien er differansen mellom anskaffelseskostnaden og det samlede avskrivningsbeløpet som allerede er bokført.

Avskrivningssatsen kan variere avhengig av eiendelstype og gjeldende skatteregler, og fastsettes vanligvis av Skatteetaten eller relevante regnskapsstandarder. Høyere avskrivningssatser i begynnelsen av eiendelens levetid gir større avskrivninger de første årene, og avskrivningene reduseres etter hvert som eiendelens gjenværende verdi minker.

Saldoavskrivning gjør det mulig å reflektere eiendelens faktiske verdiforringelse over tid, siden avskrivningsbeløpet justeres i tråd med den gjenværende verdien. Metoden er særlig egnet for eiendeler med høyere verditap tidlig i levetiden, eller der teknologisk utvikling fører til rask foreldelse.

Saldoavskrivning brukes primært i skattemessig sammenheng for å beregne skattepliktig inntekt. Regnskapsmessig avskrivning kan imidlertid også benytte saldoavskrivning i visse tilfeller, avhengig av regnskapsstandarder og selskapets valg.