Budsjettering

Budsjettering betyr å lage et oppsett som viser alle planlagte inntekter og kostnader for en gitt periode. Et budsjett fungerer som et økonomisk veikart for hvordan selskapet planlegger å bruke sine økonomiske midler.

Det brukes hovedsakelig tre budsjetttyper:

1. Resultatbudsjett (driftsbudsjett)
2. Investeringsbudsjett
3. Likviditetsbudsjett

Resultatbudsjett

Resultatbudsjettet er en total oversikt over et selskaps forventede inntekter og kostnader i en gitt periode. Det viser tre mulige utfall:

• Selskapet går i null: Inntekter minus kostnader = 0
• Underskudd: Inntekter minus kostnader < 0
• Overskudd: Inntekter minus kostnader > 0

Investeringsbudsjett

Investeringsbudsjettet viser en oversikt over hvordan kostnadene for planlagte investeringer i en gitt periode skal fordeles, samt en oversikt over hvordan det forventes at disse kostnadene skal finansieres.

Likviditetsbudsjett

Likviditetsbudsjettet gir også en oversikt over planlagte inntekter og kostnader, i likhet med resultatbudsjettet, men fokuset er på betalingsevne, altså likviditet. Det gir oversikt over forventet kontantstrøm og vurderer om det er nødvendig med tiltak for å forbedre likviditeten.

Hvordan lager man et budsjett?

Et budsjett settes opp etter en gitt økonomisk strategi. Det anbefales å analysere nåværende økonomi og tidligere perioder som rammeverk for det nye budsjettet. Finansielle prognoser for kommende perioder bør vurderes som en del av strategien.

Praktisk utforming varierer basert på selskapets fokusområder. Hvis et selskap selger mye av produkt A, kan det være gunstig å allokere flere ressurser dit. Høyere forventet inntjening kan muliggjøre et økt totalbudsjett i stedet for kostnadsreduksjoner på andre poster.

Hva kan budsjettering brukes til?

Budsjettering er viktig for økonomistyring. Den brukes for å:

• Lage handlingsplan for ressursfordeling.
• Optimalisere pengebruk.
• Vise økonomisk strategi for måloppnåelse.
• Måle økonomisk prestasjon.

Budsjettering er også viktig for å måle prestasjon. Man kan vurdere økonomisk prestasjon ved å se på hvor godt selskapet har holdt seg innenfor budsjettet.

Investeringsbudsjett-bruk: Investeringsbudsjettet planlegger fremtidige investeringer og kontrollerer lønnsomheten av eksisterende. Et høyt investeringsbudsjett indikerer planer om nye tiltak eller produktlanseringer. Et lavt budsjett antyder begrenset fokus på nye investeringer.

Resultatbudsjett-bruk: Resultatbudsjettet brukes som grunnlag og rammeverk for økonomisk strategi og handlingsplan. Høyt budsjett indikerer forventet stor inntjening med lave kostnader. Lavt budsjett antyder forventet lav inntjening med høye kostnader.

Likviditetsbudsjett-bruk: Likviditetsbudsjettet brukes til å evaluere og holde kontroll over selskapets likviditet i enhver periode. Høyt budsjett indikerer sterk betalingsevne, lavt antyder svak betalingsevne.

10 tips for optimal budsjettering

Det kan være vanskelig å estimere forventede utgifter og inntekter i en gitt periode til størst mulig nøyaktighet, men det finnes ulike tiltak som kan gjøre budsjetteringen både lettere og bedre.

1. Ekstern hjelp: Vurder om det er behov for å bruke digitale løsninger eller konsulenttjenester for hjelp.
2. Strategi: Bestem overordnet selskapsstrategi for kommende periode før budsjettering.
3. Historisk evaluering: Gjør en grundig evaluering av forrige periodes budsjett og økonomi.
4. Detaljerte prognoser: Bruk resultatene fra punkt 3 til å lage detaljerte finansielle prognoser for kommende periode.
5. Estimat over inntekter og kostnader: Bruk resultatene fra punkt 4 til å bestemme et estimat for kostnadene og inntektene i kommende periode.
6. Investeringer: Vurder om det bør gjøres nye investeringer.
7. Investeringsbudsjett: Sett opp investeringsbudsjett først, for en økonomisk fremstilling av strategien.
8. Likviditetsbudsjett: Sett opp likviditetsbudsjett for et overordnet rammeverk for kostnader og inntekter.
9. Størrelse på budsjettposter: Gjør numerisk vekting for å bestemme størrelsen på budsjettposter basert på finansiell strategi.
10. Resultatbudsjett: Bruk punkt 9 til å sette opp resultatbudsjettet.

Fordeler og ulemper

Resultatbudsjett

Fordel: Resultatbudsjettet gir et godt overblikk over alle kostnader et selskap forventer.

Ulempe: Større risiko, da samlet feilmargin for alle kostnadspostene kan bli stor hvis flere poster er unøyaktige.

Investeringsbudsjett

Fordel: Gir overblikk over planlagte investeringer og prosjekter.

Ulempe: Det kan være vanskelig å estimere kostnader for en ny investering. Selskapet har sannsynligvis begrenset kunnskap om markedsreaksjon og påfølgende kostnader.

Likviditetsbudsjett

Fordel: Likviditetsbudsjettet gir et godt overblikk over den planlagte kontantstrømmen til selskapet.

Ulemper: Fokuserer ikke på vekst eller lønnsomhet. Finansielle prognoser er kun estimater, og inntektsbetaling kan bli forsinket.

Samlet perspektiv

Det er en fordel å se på de ulike budsjettene sammen, ikke isolert, for å få et detaljert overblikk over alle kostnader, investeringer og forventet likviditet.

En generell ulempe er at budsjettarbeid er tid- og ressurskrevende. I tillegg kan endringer i markedet føre til at budsjettene fort blir utdaterte.

Les mer om hvordan Capassa kan sette opp budsjettet ditt automatisk.