DSCR (gjeldsbetjeningsevne)

"Debt service coverage ratio" (DSCR), eller gjeldsbetjeningsevne, er et mål på et selskaps evne til å betjene gjeld. Nøkkeltallet viser hvor stor kontantstrøm et selskap har tilgjengelig for å nedbetale gjeld. I motsetning til NIBD/EBITDA, som gir et estimat på hvor store ressurser et selskap potensielt kan bruke på nedbetaling av gjeld, gir DSCR et mål på hvor godt gjeldsbetjeningen i perioden faktisk dekkes av driften.

Hvordan regner man ut DSCR?

DSCR = Netto driftsinntekter / Gjeldsbetjening i perioden

Netto driftsinntekter (NOI) er den totale profitten et selskap har fra operasjonell drift etter at alle kostnader relatert til drift er trukket fra. I mange tilfeller er denne verdien den samme som driftsresultat før av- og nedskrivninger (EBITDA), men NOI tar ikke inntekt fra annet enn kjernevirksomheten med i betraktning.

Gjeldsbetjening i perioden er summen av avdrag og renter selskapet skal betale i den perioden DSCR beregnes for. Det er altså ikke den utestående gjelden, men det selskapet faktisk må ut med i perioden.

Ved å dele netto driftsinntekter på periodens gjeldsbetjening sitter man igjen med en verdi som viser hvor mange ganger driftsinntektene dekker gjeldsbetjeningen. En DSCR på 2,5 betyr at driftsinntektene dekker gjeldsbetjeningen 2,5 ganger. Andelen av driftsinntektene som går til gjeldsbetjening, er den omvendte brøken: 1 / 2,5 = 40 %.

Hva kan DSCR brukes til?

Gjeldsbetjeningsevne brukes til å evaluere et selskaps evne til å nedbetale gjeld, samt pålitelighet når det kommer til lån, investeringer og annen forlengelse av kreditt.

En høy DSCR (typisk en verdi over 1) forteller at et selskap har en sterk gjeldsbetjeningsevne: selskapet genererer en høy nok kontantstrøm til å nedbetale gjelden det har i en gitt periode. Det kan også bety liten risiko for å investere i selskapet, ettersom en høy DSCR gir uttrykk for sterk finansiell helse.

En lav DSCR (typisk en verdi under 1) forteller at et selskap har en svak gjeldsbetjeningsevne: selskapet genererer en svak kontantstrøm og kan slite med å betale gjeld i en gitt periode. Det kan også bety høyere risiko for å investere i selskapet, ettersom en lav DSCR gir uttrykk for svakere finansiell helse.

Tips til å øke DSCR

Generelt er det gunstig for et selskap å ha en sterk gjeldsbetjeningsevne, altså er det ønskelig med en høy DSCR. En høy verdi av DSCR kan enten komme av stor netto driftsinntekt eller lav gjeldsbetjening. For å øke DSCR er det dermed gunstig å se på muligheter for å øke inntjening fra operasjonell drift, og bruke overskuddet på å nedbetale gjeld for å redusere framtidig gjeldsbetjening.

1. Effektivitet. Evaluer effektiviteten av operasjonell drift.
2. Kutte kostnader. Se på mulighetene for å kutte kostnader i kjernevirksomheten.
3. Økt markedsføring. Øk fokuset på markedsføring.
4. Fokus på spesifikke produkter. Øk fokuset på produkter eller tjenester som selger bedre enn andre.
5. Egenkapital. Øk egenkapitalen.
6. Kontantstrøm. Fokuser på å øke kontantstrømmen.
7. Revider budsjett. Revider budsjettet for kommende periode.
8. Nedbetale gjeld. Bruk en større andel av overskuddet på å nedbetale gjeld.
9. Flere inntektskilder. Vurder mulighetene for flere inntektskilder.
10. Refinansiere gjeld. Vurder å refinansiere gjelden.

Fordeler og ulemper

Gjeldsbetjeningsevne kan være et godt mål på risiko når det kommer til å innvilge lån til selskapet eller investere i det. Det er også et nøkkeltall som kan brukes på tvers av bransjer. Størrelsen på driftsinntekter og gjeldsbetjening varierer blant selskaper, men forholdet mellom verdiene vil som oftest ha samme konsekvenser uavhengig av selskap.

Nøkkeltallet tar derimot ikke med i beregningen andre viktige faktorer som skatt, fremtidige lån eller investeringer. Hva som regnes som en gunstig verdi på DSCR varierer også mellom bransjer.

Eksempel: DSCR og varierende gjeldsbetjening

For å illustrere DSCR kan man tenke seg et selskap som starter med 100 000 kr i driftsinntekter og 40 000 kr i gjeldsbetjening hvert år. DSCR er da 100 000 / 40 000 = 2,5: driftsinntektene dekker gjeldsbetjeningen 2,5 ganger, og 40 % av driftsinntektene går til å betjene gjelden. Selskapets utestående netto rentebærende gjeld ligger på 400 000 kr, som det er planlagt at skal være nedbetalt etter 10 år. Selskapet ønsker å øke DSCR, og har utarbeidet tiltak som gjør at driftsinntektene øker tilnærmet lineært over de neste 10 årene. Selskapet har i utgangspunktet konstant gjeldsbetjening, men etter hvert som driftsinntektene øker åpner det seg også muligheter for nye selskapsstrategier. Selskapet står da overfor tre mulige valg: fortsette med konstant nedbetaling av gjeld, øke nedbetalingen av gjeld, eller ta opp mer gjeld.

Fortsetter selskapet med konstant nedbetaling, reduseres den utestående gjelden gradvis, og med den renteandelen av gjeldsbetjeningen. DSCR øker dermed gradvis ettersom driftsinntektene øker.

Øker selskapet nedbetalingen i en periode, blir gjeldsbetjeningen i den perioden større og DSCR faller midlertidig, inntil den utestående gjelden er nedbetalt og gjeldsbetjeningen faller bort, hvorpå DSCR øker.

Tar selskapet opp mer gjeld, for eksempel for å finansiere en ny investering på 200 000 kr, øker det den årlige gjeldsbetjeningen, noe som gir en lavere DSCR enn opprinnelig.

Generelt er det effektivt å minimere gjeldsbetjeningen for å øke DSCR, men dette avhenger av kontinuerlig høye og positive driftsinntekter, i tillegg til at det ikke tas opp mer gjeld i selskapet.

Les mer om hvordan nøkkeltallene i Capassa beregner DSCR og andre gjeldsrelaterte nøkkeltall automatisk.