Regnskapsførerne på scenen i London var sikre på at KI ikke er en trussel. Hva hvis de tar feil?

Jeg fikk litt følelsen av å møte strutsen med hodet i sanden i London.

På The Digital Accountancy Show satt det flere regnskapsførere og en gründer på scenen, foran veldig mange mennesker. Gründeren var i gang med sitt tredje selskap. Seansen het «The AI Doomsday Clock: How far are we from AI replacing accountants?». Regnskapsførerne var ganske skråsikre. De hadde testet både ChatGPT og Claude, og konklusjonen var klar: Teknologien var rett og slett ikke god nok. Den gjorde for mange feil, så regnskapsbransjen hadde lite å frykte.

Det gjorde det verre at dette ble sagt fra en scene. Fra en scene blir en mening til et budskap.

Så fikk gründeren ordet, og han var minst like skråsikker, men konklusjonen var den stikk motsatte.

«Dere burde være ekstremt bekymret.»

Hans argument var enkelt: Det er bare et tidsspørsmål før et teknologiselskap tilbyr hele regnskapsprosessen gjennom KI-agenter. Og han hadde et poeng jeg synes bransjen bør ta på alvor: Det er kunden som bestemmer om hun vil bruke en regnskapsfører. I Norge har et selskap ansvar for sitt eget regnskap, men er ikke generelt pålagt å kjøpe regnskapstjenester fra et regnskapskontor. Hvis teknologien etter hvert gjør arbeidet godt nok, hvorfor skulle ikke flere velge å håndtere det selv?

Kunden sitter i førersetet. Og det er også kunden som bestemmer om hun vil ha noen i passasjersetet.

Jeg må innrømme at jeg ble mer bekymret over regnskapsførernes reaksjon enn over gründerens spådom.

Regnskapsførerne hadde et reelt poeng: i regnskap er presisjon ikke noe man kan bytte bort, og dagens modeller gjør feil. Men det er et argument om hvor langt teknologien har kommet, ikke om hvor den er på vei. Å teste dagens modell og konkludere om fremtiden, er å måle utgangspunktet i stedet for retningen.

Vi har jobbet med KI lenge i Capassa, så det var ikke teknologien som skremte oss i London, men reaksjonen på den. Det vi ser fra Capa, vår egen AI-agent, er at den allerede er langt raskere enn oss mennesker til å gå gjennom alle kundene en regnskapsfører har ansvar for, finne feil og avvik og komme med anbefalinger. Den analyserer, systematiserer, dokumenterer og kommuniserer langt raskere, og på flere områder bedre, enn et menneske klarer. Vi har blant annet skrevet om hvordan Capa fant en feil i våre egne tall.

En generell chatbot, særlig i gratisversjon, er noe annet enn en modell som er bygget for å analysere kundens egne regnskapsdata. Det er den siste typen regnskapsbransjen bør måle seg mot.

London bekreftet noe vi har vært opptatt av lenge: Det som kan automatiseres, vil bli automatisert, og da holder det ikke å forsvare verdien av arbeidsoppgavene som forsvinner. Verdien må skapes på andre måter.

Kunden er sjelden opptatt av hvordan regnskapsføreren avstemmer kontoene. Kunden vil vite om bedriften har råd til å investere i en ny traktor, ansette flere medarbeidere eller satse på et nytt marked. Hvor er risikoen? Hvor ligger mulighetene? Hva bør vi gjøre nå?

Kunden betaler ikke nødvendigvis for analysen, men for hjelpen til å ta bedre beslutninger.

Hvis regnskapsføreren kan bidra med disse svarene, gjerne før kunden selv har oppdaget behovet, tror jeg bransjen har en fantastisk fremtid.

Men hvis ikke? Da er det verdt å huske at regnskapskontorene ikke har monopol på økonomisk innsikt. Bankene har kundene. Regnskapssystemene har dataene. Konsulentene har rådgivningskompetansen. Og teknologiselskapene bygger løsninger som kan kombinere stadig mer av dette. Alle kan bli konkurrenter om den verdien kunden faktisk ønsker å betale for.

Det er derfor jeg håper norske regnskapskontorer ikke lar dagens begrensninger i KI bli en sovepute. For det avgjørende spørsmålet er ikke om ChatGPT kan gjøre jobben til en regnskapsfører i dag. Det er om kunden fortsatt vil trenge å kjøpe de samme tjenestene fra et regnskapskontor om noen år.

Tre spørsmål til neste ledermøte

Hvis jeg satt i et regnskapskontor og hadde hørt begge sidene av den debatten, ville jeg brukt neste ledermøte på tre spørsmål:

1. Hvilke av oppgavene våre kunne en kunde gjort selv med dagens KI, hvis hun ville?
2. Hvilke av dem kan hun gjøre selv om to år?
3. Og hva leverer vi som kunden fortsatt ville trengt, selv om en KI-agent kunne ført regnskapet?

Hvis det siste svaret er tomt, er det der arbeidet ligger.