«Dere er altfor aggressive på AI»

«Dere er altfor aggressive på AI.»

For noen uker siden fikk vi en kommentar fra en på det tekniske teamet vårt som fikk meg til å stoppe opp. Jeg har stor respekt for personen som sa det, og jeg er ganske sikker på at kommentaren var ment som en liten advarsel. At vi kanskje burde roe litt ned.

Men jeg tok det faktisk som et kompliment. Ikke fordi målet vårt er å bruke mest mulig AI. Det er det absolutt ikke. Men fordi jeg tror den største risikoen akkurat nå ikke nødvendigvis er å eksperimentere for mye. Den kan like gjerne være å lære for sakte.

Og kanskje handler dette egentlig om noe langt større enn AI.

Dette er ikke mitt første teknologiskifte

Jeg har vært så heldig å få være med på flere store teknologiske skifter gjennom karrieren min. Jeg jobbet i Telenor da mobiltelefonien virkelig begynte å endre verden, og var med på reisen da Telenor etablerte seg internasjonalt. Senere kom dotcom-bølgen, digitaliseringen og overgangen til skybaserte løsninger. Nå står vi midt i AI-skiftet.

Teknologiene har vært forskjellige. Tempoet har vært forskjellig. Men jeg synes det er interessant hvor mye som likevel er likt. Når ny teknologi kommer, vet ingen helt hvor den vil ende. Mulighetsrommet er enormt, forventningene blir raskt skrudd opp, og det oppstår alltid en god dose hype.

Jeg husker godt dotcom-perioden. På et tidspunkt føltes det nesten som om det holdt å ha en PowerPoint-presentasjon med «.com» et eller annet sted, så var finansieringen på plass. Vi vet hvordan det gikk med mange av de selskapene. Det betyr selvfølgelig ikke at internett ikke forandret verden. Og det er kanskje nettopp poenget.

Du trenger ikke tro på all hypen for å forstå at verden er i endring

Jeg synes jeg ser noen av de samme mekanismene rundt AI i dag. Det snakkes enormt mye om AI. Noe er fantastisk. Noe er oversolgt. Noe kommer til å endre hvordan vi jobber fundamentalt, og noe kommer vi sannsynligvis til å le litt av om noen år. Jeg vet ikke alltid hva som havner i hvilken kategori.

Men etter å ha vært gjennom flere slike skifter er det én ting jeg er ganske sikker på: når en teknologi har potensial til å endre premissene for hvordan vi arbeider og driver virksomheter, har vi som ledere ikke råd til å stille oss på sidelinjen og vente på fasiten. Vi må lære mens utviklingen skjer.

Det betyr ikke at vi skal kaste oss på alt nytt. Det betyr heller ikke at erfaring plutselig har blitt mindre viktig. Tvert imot mener jeg erfaring er en av de viktigste ressursene vi har som ledere. Erfaring gir oss perspektiv, dømmekraft og en forståelse av mønstre som det tar mange år å bygge opp.

Men erfaring alene er ikke nok. Den må kombineres med viljen til å utfordre det vi allerede kan.

Det som fungerte i går, er ikke nødvendigvis det beste svaret i morgen

Det er kanskje noe av det vanskeligste med å ha mye erfaring. Vi vet jo hva som har fungert før. Vi har bygget opp metoder, arbeidsmåter og oppfatninger gjennom mange år. Det er verdifullt. Samtidig kan nettopp det gjøre det fristende å møte nye problemstillinger med gamle svar.

I perioder med store teknologiske endringer tror jeg derfor nysgjerrighet blir ekstra viktig. Ikke nysgjerrighet som et hyggelig personlighetstrekk, men som en helt konkret lederkompetanse: viljen til å bruke tid på å forstå hva som skjer, teste nye arbeidsmåter og endre oppfatning når virkeligheten tilsier det.

Og akkurat nå skjer utviklingen fort, veldig fort. Det er kanskje den største forskjellen jeg opplever mellom AI-skiftet og flere av de teknologiske skiftene jeg har vært med på tidligere. Tiden vi har til å forstå, lære, teste og justere, blir stadig kortere. Det gjør ikke erfaring mindre verdifull. Det gjør evnen til å kombinere erfaring med kontinuerlig læring mer verdifull.

Vi kommer ikke til å treffe på alt

Når vi velger å være offensive i møte med AI, betyr ikke det at jeg tror vi kommer til å ta alle de riktige beslutningene. Det kommer vi helt sikkert ikke til å gjøre. Vi kommer til å teste ting som ikke fungerer. Vi kommer til å bruke tid på teknologi som viser seg ikke å være så interessant som vi trodde. Og vi kommer til å endre mening underveis. Det er en del av læringen.

Men vi treffer også, og noen ganger fortere enn vi selv hadde trodd. Vi bygget om hele capassa.com på én uke, fra idé til lansert side, ved å jobbe tett med AI-verktøy gjennom hele prosessen. For noen år siden ville det samme arbeidet trolig tatt uker, kanskje måneder. Det beviser ikke at AI løser alt. Men det er et konkret eksempel på hvor mye fortere vi kan bevege oss når vi faktisk bruker verktøyene, i stedet for å vente på at noen andre skal teste dem først.

Alternativet er å vente til noen andre har funnet ut av alt først. Og i en utvikling som går så raskt som den gjør nå, tror jeg det alternativet kan bli langt dyrere.

For meg handler det derfor mindre om å være «aggressiv på AI» og mer om å være aggressiv på læring.

Det er også noe jeg tror på som leder. Jeg har lenge hatt et ganske enkelt prinsipp for menneskene jeg jobber sammen med: du skal gå på jobb, ha det gøy og lære noe nytt. Helst hver eneste dag. Den dagen du opplever at du ikke lenger lærer, synes jeg vi skal snakke sammen. For da må vi enten finne nye utfordringer, endre noe i rollen eller finne ut hvorfor utviklingen har stoppet opp.

Det samme prinsippet gjelder selvfølgelig meg. Den dagen jeg bestemmer meg for at erfaringen min betyr at jeg ikke lenger trenger å sette meg inn i nye teknologier, utfordre egne oppfatninger eller lære nye måter å arbeide på, tror jeg ganske raskt jeg vil få et problem som leder. AI er bare det siste eksempelet. Det kommer noe etter AI også.

Er vi for aggressive på AI?

Muligens.

Vi lever allerede i en hverdag med flere muligheter, mer informasjon og flere beslutninger enn de fleste av oss rekker å håndtere. Ny teknologi kommer ikke til å gjøre behovet for prioritering mindre. Dette handler derfor ikke om at alle ledere nå skal bruke tiden sin på å teste hvert eneste AI-verktøy som dukker opp. Vi må velge. Men for å kunne velge godt må vi forstå nok til å vite hva vi velger mellom.

Hvis alternativet er å lene seg tilbake og vente til utviklingen har satt seg, tar jeg heller risikoen på den siden. For etter å ha vært gjennom noen teknologiske skifter, tror jeg fortsatt på verdien av erfaring. Kanskje mer enn noen gang. Men jeg tror også at erfaring har størst verdi når den kombineres med noe som egentlig er ganske enkelt:

Viljen til å fortsette å lære.