Hva er budsjettering?
Budsjettering betyr å lage et oppsett som viser alle planlagte inntekter og kostnader for en gitt periode. Et budsjett kan tenkes på som et økonomisk veikart som viser hvordan man planlegger å bruke de økonomiske midlene selskapet har. Budsjettet fungerer som et økonomisk rammeverk eller en handlingsplan for blant annet drift, investeringer og andre aktiviteter.
Det brukes i hovedsak tre ulike typer budsjett:
- Resultatbudsjett (driftsbudsjett)
- Investeringsbudsjett
- Likviditetsbudsjett
RESULTATBUDSJETT
Resultatbudsjettet er en total oversikt over et selskaps forventede inntekter og kostnader i en gitt periode. Denne budsjettformen gir et resultat som viser om det er forventet at selskapet skal gå i null (1), med underskudd (2) eller med overskudd (3).
- Selskapet går i 0: Inntekter – kostnader = 0
- Selskapet går med underskudd: Inntekter – kostnader < 0
- Selskapet går med overskudd: Inntekter – kostnader > 0
INVESTERINGSBUDSJETT
Investeringsbudsjettet viser en oversikt over hvordan kostnadene for planlagte investeringer i en gitt periode skal fordeles, samt en oversikt over hvordan det forventes at disse kostnadene skal finansieres.
LIKVIDITETSBUDSJETT
Likviditetsbudsjettet gir også en oversikt over planlagte inntekter og kostnader, i likhet med resultatbudsjettet, men fokuset er på betalingsevne – altså likviditet. Likviditetsbudsjettet gir en oversikt over forventet kontantstrøm i en gitt periode, og man kan ut ifra denne verdien vurdere hvorvidt det er nødvendig å gjennomføre tiltak for å forbedre likviditeten. Dette er viktig for å sørge for at det er mulig å betale alle forventede kostnader uten at selskapet står i fare for å gå konkurs.
Hvordan lager man et budsjett?
Et budsjett settes opp etter en gitt økonomisk strategi. Det er smart å se på nåværende økonomi og lønnsomheten i tidligere perioder og bruke denne informasjonen som rammeverk for det nye budsjettet. Finansielle prognoser for kommende perioder kan brukes til å vurdere finansiell strategi, som også burde være inkludert i budsjettets rammeverk.
Når det kommer til praktisk utforming av budsjettet, kan man gå frem på ulike måter. Hvis et selskap selger mye av produkt A kan det være gunstig å bruke mer ressurser på produkt A. Dersom man ønsker å gjøre budsjettposten til produkt A høyere kan dette enten øke de totale kostnadene i budsjettet eller gå på bekostning av en annen budsjettpost. En høyere forventet inntjening og likviditet kan medføre at man har muligheten til å øke det totale budsjettet i stedet for å kutte kostnader på andre budsjettposter.
Å sette opp et budsjett er en kompleks oppgave, men Capassa – Din Digitale CFO – gir deg muligheten til å bruke smart teknologi for å løse oppgaven. Vi har algoritmer som går gjennom selskapets historiske tall og setter opp budsjettet for selskapet ved kun ett tastetrykk.
Hva kan budsjettering brukes til?
Budsjettering er viktig for økonomistyring. Budsjettering brukes for å lage en handlingsplan for hvordan økonomiske midler skal fordeles i en gitt periode, og slik optimalisere pengebruken. Budsjettering viser også hvilken økonomisk strategi et selskap planlegger å gjennomføre for å nå målene sine for en gitt periode. Ulike størrelser på budsjetter kan si forskjellige ting om selskaper, men det må tas i betraktning at selskaper har ulik kapitalstruktur og størrelse. Dermed er det hensiktsmessig å vurdere størrelsen av et budsjett i forhold til selskapets strategi og tidligere budsjetter heller enn å sammenlikne med andre selskaper.
Budsjettering er også viktig for å måle prestasjon. Man kan vurdere økonomisk prestasjon ved å se på hvor godt selskapet har holdt seg innenfor budsjettet og hvor flink selskapet har vært til å skaffe finansiering. Man kan også vurdere resultatet opp mot budsjettet, noe som kan brukes til å vurdere størrelse på bonuser til de ansatte.
Investeringsbudsjettet brukes for å lage en plan for fremtidige investeringer samt holde kontroll på lønnsomheten av eksisterende investeringer. Et høyt investeringsbudsjett kan tilsi at et selskap har planer om f.eks. å gjennomføre nye tiltak/lansere nye produkter, eller at de prioriterer nye investeringer i større grad. Et lavt investeringsbudsjett kan bety at et selskap ikke har store planer om å bruke penger på nye tiltak/produkter eller mål om å fokusere på nye investeringer.
Resultatbudsjettet brukes som grunnlag og rammeverk for økonomisk strategi og handlingsplan. Et høyt resultatbudsjett kan bety at et selskap forventer stor inntjening, altså lave kostnader i forhold til inntekter. Et lavt resultatbudsjett kan bety at selskapet forventer lav inntjening, og dermed høye kostnader i forhold til inntekter.
Likviditetsbudsjettet brukes til å evaluere og holde kontroll over selskapets likviditet i enhver periode. Et høyt likviditetsbudsjett kan bety at et selskap har en sterk betalingsevne, mens et lavt likviditetsbudsjett kan bety svak betalingsevne. Et høyt likviditetsbudsjett vil si at et selskap har mye likvide midler, mens et lavt likviditetsbudsjett tilsier at selskapet har lite likvider midler i den gitte perioden.
Tips til å forbedre budsjettering
Det kan være vanskelig å estimere forventede utgifter og inntekter i en gitt periode til størst mulig nøyaktighet, men det finnes ulike tiltak som kan gjøre budsjetteringen både lettere og bedre.
Før man begynner å sette opp et budsjett er det nyttig å ha gode finansielle prognoser og gjort en grundig evaluering av den forrige og den kommende perioden. Dette er for å ha en god oversikt over hva alle kostnader har vært og hvor stor inntjening man kan forvente. Det kan også være hjelpsomt å vurdere hvor viktig hver av kostnadspostene, og dermed hvor mye penger som burde settes av per post. Dette burde vurderes ut fra selskapets finansielle strategi. Det finnes mange ulike måter å sette opp budsjetter på. Et tips kan være å sette opp et investeringsbudsjett først for å ha oversikt over planlagte nyinvesteringer for å vurdere om budsjettet potensielt vil få en betydelig økning eller reduksjon. Det kan deretter være en god ide å sette opp et likviditetsbudsjett etter at selskapsstrategien er definert for å sette et øvre rammeverk for hvor store kostnadene kan være basert på forventet inntjening. Til slutt kan man sette opp et resultatbudsjett der kostnadene fordeles basert på den øvre grensen som er satt i likviditetsbudsjettet.
Disse tipsene kan hjelpe å forbedre budsjetteringen, men det kan også gjøres enklere og dermed mer tidseffektivt ved å benytte Capassa sin budsjettintegrasjon. Ved å trykke på en knapp kan du ha hele budsjettet for kommende periode ferdig i løpet av sekunder, med muligheten for å endre det om det skulle være behov.
Under følger 10 tips for optimal budsjettering:
- Ekstern hjelp: Vurder om det er behov for å bruke digitale løsninger eller konsulenttjenester for hjelp
- Strategi: Bestem overordnet selskapsstrategi for kommende periode før budsjettering
- Historisk evaluering: Gjør en grundig evaluering av forrige periodes budsjett og økonomi
- Detaljerte prognoser: Bruk resultatene fra (1) til å lage detaljerte finansielle prognoser for kommende periode
- Estimat over inntekter og kostnader: Bruk resultatene fra (2) til å bestemme et estimat for kostnadene og inntektene i kommende periode
- Investeringer: Vurder om det bør gjøres for nye investeringer
- Investeringsbudsjett: Sett opp investeringsbudsjett først for en økonomisk fremstilling av strategi
- Likviditetsbudsjett: Sett opp likviditetsbudsjett for et overordnet rammeverk for kostnader og inntekter
- Størrelse på budsjettposter: Gjør numerisk vekting for å bestemme størrelsen på budsjettposter basert på finansiell strategi
- Resultatbudsjett: Bruk (9) til å sette opp resultatbudsjett
Fordeler og ulemper
Budsjettering er generelt fordelaktig ettersom det er en essensiell beskrivelse av den økonomiske strategien til et selskap. Det er derimot noen relative fordeler og ulemper når det kommer til ulike former for budsjettering.
Resultatbudsjettet gir et godt overblikk over alle kostnader et selskap forventer. Med tanke på at det tar hensyn til alle kostnader medfører detr også en større risiko ettersom den samlede feilmarginen for alle kostnadspostene kan bli stor dersom flere av budsjettpostene ikke har korrekt verdi.
Investeringsbudsjettet gir et godt overblikk over planlagte investeringer og prosjekter, men det kan være vanskelig å estimere kostnader for en ny investering. Selskapet har sannsynligvis ikke kunnskapen til å forutsi nøyaktig hvordan markedet vil reagere på prosjektet og hvilke kostnader dette vil føre til.
Likviditetsbudsjettet gir et godt overblikk over den planlagte kontantstrømmen til selskapet, men denne formen for budsjettering har ikke fokus på vekst eller lønnsomhet. I tillegg er det risiko knyttet opp mot de finansielle prognosene av inntekter og kostnader siden de kun er estimater for forventet inntjening og kostnader. Innbetaling av inntekt kan også bli forsinket, noe som vil føre til unøyaktigheter i likviditetsbudsjettet.
Resultatbudsjettet gir et detaljert overblikk over økonomisk strategi, investeringsbudsjettet gir en oversikt over endringer som kan medføre økt risiko for selskapet, mens likviditetsbudsjettet setter et overordnet mål for kontantstrøm. Resultatbudsjettet kan sies å ha flere ulike poster som kan medføre risiko, men et selskap har ofte erfaring med kostnader fra tidligere perioder som minimerer denne risikoen. Investeringsbudsjettet har høyest risikofaktor ettersom selskapet har lite erfaring med kostnader for et potensielt nytt prosjekt, men ettersom budsjettpostene i investeringsbudsjettet er uavhengig av andre kostnader er det mulig å se direkte hvordan investeringskostnadene påvirker selskapet. Likviditetsbudsjettet er mindre detaljert enn resultatbudsjettet, men resultatbudsjettet har flere risikopunkter enn likviditetsbudsjettet.
Det er en fordel å se på de ulike budsjettene sammen, ikke isolert, for å få et detaljert overblikk over alle kostnader, investeringer og forventet likviditet.
Generelt er det en ulempe at budsjettet er tid- og ressurskrevende. I tillegg kan endringer i markedet føre til at de fort blir utdatert – men med Capassa er ikke dette et problem. I Capassa kan man lage budsjetter på sekunder, og endre dem like raskt dersom man for eksempel oppdager endringer i markedet.
Prøv oss gratis i 14 dager!
Prøv Din Digitale CFO gratis i 14 dager – helt uten forpliktelser eller liten skrift.